Moskenes Ragno Festival

Galeria

De første rorbuene
Rorbu kommer av ordene ro («ro fiske») og bu (bo); altså den bua i fiskeværet hvor tilreisende fiskere bodde mens de drev fiske fra robåt. Den første permanente bebyggelse i fiskeværene har antakelig vært torvgammer. De eldste buene besto av en tømret del, ca. 4 x 4 m. og ei sval (eller forrom/gang) i samme bredde, men ofte mindre. De hadde grue og jordgolv. Væreierne etablerte seg og vokste seg store utover på 1800-tallet. For å knytte fiskere til sine vær og sikre råstofftilførselen, bygde disse Lofotens nye ”stormenn” et stort antall nye rorbuer.
Rorbuene tjente mange formål. Der skulle fiskerne koke maten, spise og sove, tørke klærne, egne liner og bøte garn. Så snart båten kom til fiskeværet, måtte høvedsmannen (skipperen) til væreieren for å sikre seg rorbu.
En trønder som ikke fikk rorbu forteller at de dro storbåten opp på land, hvelvet den, krøp under båten og brukte den til hus. Husleieinntekten for rorbuer og grunnleie var bare en del av væreierens forretning. Ved at han også drev handel og fisketilvirking, falt det naturlig for ham å se virksomheten under ett. Det ble vanligvis forlangt at fiskere som leide rorbu, skulle levere sin fangst til væreieren - til den prisen væreieren bestemte.
Væreierens sterke posisjon som rorbueier, fiskekjøper og handelsmann ble nok misbrukt i visse tilfeller. Fiskerne følte seg ofte utnyttet og ufrie.
Men selv om væreierne var innstilt på å tjene penger, var de også samfunnsbevisste og hjalp de fastboende fiskerfamiliene og de tilreisende fiskerne om de kunne. Fiskerne og væreierne hadde felles interesser; - gikk det bra med fisket, tjente også væreieren på det. Væreieren forsynte fiskerne med matvarer og utstyr til fisket og hadde ofte eiendomsrett i deres båter.

Velkommen til våres overnattingssteder!